Litt info om fiskeplassen

Stor næringsfattig og brådyp innsjø. De enorme vann massene gjør at det er ganske langt mellom ørretene. Fisken konsentreres derimot kraftig i viker og bukter og særlig under klekkingene. Da kan det være et nærmest ustoppelig fiskebitt, og man får lett et inn trykk av at bestanden er «altfor tett». Som regel ørret rundt 300g, men her vet man egentlig aldri hva som biter. Det konsentreres mye ungfisk langs land på kvelden. Kilosfisk er ikke uvanlig på wobbler eller harving. De mellomstore fine og nesten sølv blanke i skinnet. Noen smellfete, fiskespisende ørret
på både 4 og 5 kg dukker opp under stamfisket i elva fra Store Sandungen. OFA klekker ut rogn fra slik storvokst fiskespisende stamfisk i egne karr, og setter
dem tilbake som 1-årig fisk i håp om at avkommet skal bli «fiskespisere» i litt større grad. Under tynningsfiske av sik med garn her i november 2016, fikk vi også en fet ørretkubbe på godt over 2 kg som ble sluppet ut igjen. Det satt for øvrig over 300 sik i jagegarna etter bare 30 minutter. Med forholdsvis enkle garnøkter kan OFA ta ut flere tusen sik i oset her i november, og det er lagt planer for dette fremover. Siken veier opp til snaut 300g, og de er fine å få ut. Kanodorging med wobbler øker sjansen for storfisk, men tålmodighet er nøkkelordet. Det har blitt meldt inn ørret på både 5 og 6 kg på wobbler til OFAs  storfiskkonkurranse herfra. Tidvis godt ørretfiske fra Magovika i nord og sørover på østsiden. Den grunne Fløtemyrvika (kalles gjerne Vakevika) med alle sine småskjær er en veldig god fiskeplass hvor det nesten alltid er masse vak på kvelden, om det ikke blåser eller er for kaldt. Mye av ungfisken fra Sandungselva samles opp her, men det finnes som regel også større vakende fisk. I denne vika har det vært enorme flygesverminger av gul jordmaur på varme høstdager (september) og et kjempegodt fiske. Mengden av flygende gul jordmaur var en dag så stor at vi måtte bruke hette. Fisken elsker slike maur. Den beste dagen ga et stort knippe med flott ørret opp til 500g på tørrflue. Dette er også en bra plass på isen, men stedvis svært grunt og skummelt for isboret. Dette er et isfiskevann hvor røya gyter vesentlig senere enn ellers i Marka. Når elva fra Sandungen har god vannføring er elveoset ut i Hakkloa en god fiskeplass, spesielt på kvelden og natta om sommeren. Der tas det også fin røye på nyisen. Rundt øya er det flere gode røyeplasser om vinteren, det samme gjelder utenfor demningen i sør. Hakkloa er det vannet i Marka hvor isen legger seg sist, siden det er så dypt. Men utover vinteren ligger den ofte trygg med skiløype på. Da er det verdt en pilketur. De fleste pilker helt borte ved utløpsdemningen
eller rundt øya. Mest røye opp til 150g, men det tas også fine røyer opp mot 300g. De vi har settde siste årene herfra har vært i veldig god kondisjon. I slike vann som er åpnet for båtfiske,  fiskekortet gir rett til å bruke to stenger. Mange isfiskere bruker derfor en ekstra isfiskestang med en liten død røye som
agn til stor ørret. Vær obs på at det ikke er tillatt å forlate fiskende redskap. Det er også en fin røyeplass rett under brua ved kalven (Magovika). Du kan pilke ørret fra denne brua og få gyterøye lenge før isen legger seg. Det tas en del sik under isfiske på røyevarpene.