Litt info om fiskeplassen

• Stort skogsvann med god mulighet for stor fisk.


• Fin teltplass på odden ved veisiden. Der kan du også vade et stykke ut.


• Etter mange henvendelser fra ivrige fluefiskere ble det åpnet for flyteringfiske/bellyboat fra sesongen 2017.


• Liten bestand av ørret, røye og abbor. Kan være stor fisk.

Røye
Røyebestanden har fått store rekrutteringsproblemer etter at gyteplassen ble sedimentert av mudder. OFA mener at sedimenteringen skyldes klimaendringen med kortere is-sesong og dermed mer lys ned i vannet. I kombinasjon med varmere vann gir dette økt algeproduksjon. Når algene dør og synker, dannes det et tykkere teppe av mudder enn før. Dette tar det for lang tid å bryte ned i et stillestående skogs tjern. Vi la ut store mengder med ny grus og stein på gyteplassen to år på rad, men dette ble også mudret igjen. Røyene er kjent for å bli store 500 til 800 g, men det har vært en tydelig «forgubbing» av bestanden uten noe ungfisk. Nå har omtrent alle de gamle stor fiskene dødd ut. Røye på over 15 år ble registrert på slutten. Settefiskanlegget startet et prøveprosjekt med røye høsten 2015. Klekking og startforing av vill røye og rogn fra Elvannet og Trehørningen fungerte meget godt. Våren 2017 fikk vi tillatelse til å sette ut noen slike for å bygge opp bestanden igjen. Røyene merkes på ulike måter i fettfinnen. Første kull med 1 åringer av røye ble satt gjennom isen våren 2017. Bestandsestimeringen på røye i tabellen til OFA vil derfor snart påvirkes av dette. Forhåpentligvis kan bestanden klassifiseres som mellomstor  og god allerede i neste utgave av OFA boken. De håper disse nye vil ha veldig god vekst. Det vil nok likevel ta noen år før de når matfiskstørrelse. Det er ikke noe minstemål på røye i Marka, men det oppfordres til å slippe all ung røye ut igjen. Settefisk av røye er svært eksklusivt siden rognen er vanskelig å få tak i. OFA klarer ikke å produsere så mange. Husk å fukte hendene godt i vannet før berøring av ungfisk som skal slippes ut. Røye tåler lite, meld fra om du får fettfinnemerket røye. Litt av fettfinnen er snittet av all røye som er satt ut. Den vokser ikke helt perfekt ut igjen. Ofte må man studere ytterkanten på fettfinnen ganske nøye for å se det. Men får man røye her fremover, så stammer den mest sannsynlig fra denne utsettingen.

Ørret
Det tas overraskende ofte ørret på isen med mormyska. Prøv gjerne langs land på østsiden. Flott ørret strykes hver høst for rogn og melke under stamfisket nederst i den bratte bekken som kommer fra Aurtjern.

Abbor
På østsiden kan det bli brukbare fangster av abbor, særlig rett utenfor de bjørketrærne som beveren har felt ned i vannet. Stor beverdam på veisiden i 2017. Abboren fester rognen sin til slike kvister tidlig på våren. Gyteabboren konsentreres tidlig på de beste plassene, og det er der du bør pilke på vårisen. Liten abborbestand som grenser mot mellomstor. Abboren er gjerne fin, rundt 250 g. Det er ikke uvanlig at det tas abbor opp til 700 og 800g på isen, men man får ikke mange.

Fluekasteforhold og klekking
Tett skog gir vriene fluekasteforhold i selve hovedbassenget, men det er en veldig fin torvmyr i den nesten avsnørte delen i vest. Marginata klekker mest i siste halvdel av mai, vespertina i første halvdel av juni og vulgata mot slutten av juni. Klekkingene overlapper hverandre og forskyves en til to uker av isgang og vær. Noen år er det bare små klekkinger og dårlige forhold. En liten forekomst av kjempevårflua P. grandis klekker i begynnelsen av juli.