Litt info om fiskeplassen

STORE SANDUNGEN:

Huser mye ørret opp til 300 gram. Vannet er kraftig regulert, og det gir redusert produksjon av nærings dyr i strandsonen. Dette ser man tegn til på ung ørret.  Ørret rundt 500g er derimot i mye finere hold. Det er også godt med kilosørret. Under stamfisket høsten 2016 gikk det inn så mye stor gytefisk i stamfiskerusene at det var ny rekord. Flere kjemper i enormt god  kondisjon på over 5 og 4 kilo, og mange på 1 til 1,5  kilo gikk i rusa i løpet av en uke! All stamfisk slippes ut igjen etter stryking. Kanodorging med wobbler øker sjansen for storfisk. Harving om høsten er svært
effektivt, spesielt på Skysskafferodden og langs Vinter veien midt på østsiden. Noen ørret er tynne og typiske men det har vært en positiv utvikling de siste årene. Stor variasjon i kjøttfarge.
Ørret opp til 300g er vanligvis veldig lyse i kjøttet. Ørret rundt 500g er gjerne mye fetere og rødere. Disse har gått over til en mer variert kost av større bunndyr. Noen spiser også små røye. Man kan få slike på isen med en liten død røye som agnfisk. Tidvis store og langvarige vulgataklekkinger på forsommeren som kan gi et fantastisk tørrfluefiske. Kano eller flytering/bellyboat anbefales, siden det ofte vaker veldig langt fra land. Røyebestanden har fått en solid knekk de siste årene.
Det virker som at siken har fått et tilsvarende oppsving og utkonkurrerer ungrøyerekrutteringen i mye større grad enn før. Tidligere ville man trodd at det ville være positivt å tynne ut røyetettheten her, men nå har det blitt altfor mye tynning. Det tas omtrent ikke røye på varpene lengre. Sandungene ble tappet voldsomt ned i forbindelse med rehabilitering av demningen i 2014, og røyetilbakegangen har vært markant etter dette. Det samme gjelder i Vesle Sandungen hvor det har vært enda tydeligere. Tidligere fikk man veldig mye fin røye på Skysskafferodden opp til 250 gram. Nå er man heldig om man får en røye. Størrelsen er den samme som før, men antallet kun en brøkdel. Når siken dukker opp på røyegrunna, kan man få flere titalls slike. Sik bryr seg ikke om at vannet tappes hardt ned, siden de lett slår over på planktondiett. Det er mulig siken bare støvsuger opp all røyerogna og røyeyngelen. Rundt Rakkarskjæra var det også flere røyeplasser. Siken er
stor og veier oftest mellom 300 og 600g, og noen er faktisk over 1000g. Abborrekrutteringen begrenses kraftig i slike reguleringssjøer med steinete strandsone, og det er kun en liten bestand. Abboren som tas veier gjerne mellom 300 og 500g. Det er flott matfisk, men
man får ikke mange. Skysskaffertjernet henger sammen med Sandungen på høy vannstand. Dette kan gi et spennende fluefiske og absolutt overraske. En og annen mørk ørret over 500g har tilhold her, samt fin abbor opp mot 300g. Røye og sik trekker normalt ikke inn dit.

VESLE SANDUNGEN:

Svært godt fiskevann. Ørretbestanden har tatt seg opp igjen etter den kraftige nedtappingen i forbindelse med reparasjonsarbeid på demningen. Henger sammen med Store Sandungen i et smalt sund, men det virker mer næringsrikt her. Ørreten er ikke like tallrik som i Store Sandungen, og den er som regel i bedre kvalitet. Det er en del ungfisk langs land, men ikke like mange som i Store eller i Kalven. Ofte godt fiske på vei-siden. Et populært isfiske og kanovann, spesielt fint for telting i området rundt øya. Gode muligheter for fet ørret godt over 1 kg. Huser også en og annen
kjempestor fiskespisende ørret. Begge Sandungene (og Kalven) er klassifisert som Meitefiskevann i fiskereglene. Det betyr at man kan bruke 3 stenger. Her er det altså mulig å f.eks. ismeite målrettet etter stor ørret med en liten død røye som agn. Det er tatt flere store ørret på slikt agnfiske helt ned til 10 meters dyp. Husk at det ikke er lov til å forlate fiskende redskap. Tidvis store maursverminger på solrike dager i juni. Det er også gode vulgataklekkinger, spesielt om det blir duskregn i andre halvdel av juni. Flytering anbefales. Ofte bra fiske og vindstille i sørenden ved
Bystøa. En fisker kontaktet OFA og meldte at han hadde mistet sitt livs ørret på sluk fra båt i denne vika i 2016. Håven var altfor liten, og fisken var minst 5 kg! Moro å få inn slike meldinger. Abbor trives ikke noe særlig i slike regulerte sjøer, og det er kun en liten bestand. Om abbor først dukker opp i fangsten, er de gjerne mellom 300 og 400g og flott matfisk. Røya har alltid vært litt større og rødere i kjøttet enn i Store Sandungen. De siste årene har derimot røyefisket på de klassiske varpene blitt særdeles tregt. Det er omtrent ikke en eneste røye å få lengre. Dette på plasser
hvor man tidligere lett fikk titalls. Nå som settefiskanlegget har mulighet for å klekke ut røye, er det mulig å gjøre noe med denne tilbakegangen. Det ble satt ut 1800 1-årige fettfinnemerkede røye gjennom isen våren 2017. Dette er et prøveprosjekt. Meld fra om du får røye med halv fettfinne. Disse «store» 1årige settefiskene vil forhåpentligvis være litt mer robuste i konkurransen mot sik enn plommesekkrøyeyngel.