Litt info om fiskeplassen

Kjempestor innsjø med mye vann mellom hver fisk. I slike næringsfattige og regulerte sjøer er det typisk at fisken konsentreres på små områder. Ofte mest fisk rundt øyene og langs land ved utløpsdemningen. En og annen ørret går over til å spise sik. Disse treffes gjerne mye lenger ut fra land enn ungfisk. Årlig tas det ørret mellom 2 og 4 kg under kanodorging med wobbler. Ofte på veldig små wobblere. Harving om høsten er også poulært, spesielt fra oddene i sørenden. Vi får flere rapporter om storfisksom er tatt (og ikke minst tapt) på havring enten tidlig vår eller på høsten. Svært enkel tilgang fra parkeringsplassen ved Dammtjern. Ofte godt tørrfluefiske med mygg på slutten av sesongen i Vassendvika. Vulgata døgnfluene klekker fra midten av juni og litt ut i juli. Flytering (bellyboat) er en stor fordel siden både ørret og sik ofte vaker langt utpå. Vannet er regulert og strandsonen med bunndyrene tørrlegges stadig. Klekkingen skjer derfor et stykke ut fra land. Ikke like tett av sik som i Vesleflåtan, og de er gjerne et hakk større her. Likevel sjeldent sik over 35 cm. Gir til tider gode isfiskefangster av pen ørret og abbor rundt småøyene i nord. Abboren spiser mye sikyngel og bli temmelig storvokst. Ikke uvanlig med flott abbor opp til 600 g. Noen store abbor er nærmest gul i skinnet og på buken. De er svært vakre.Lokale fiskere kaller dette "gul abbor", men det er bare vanlig abbor med litt spesielle pigmentfarger. OFA samler stamfisk i innløpsbekken ved Sæterroa hver høst. Det er ikke uvanlig at vi stryker ørret over 2 kg her. All stamfisk slippes ut igjen. En av de aller største vi har registrert i Oslomarka ble fanget under stamfiske like utenfor demningen på garn i 1976. Det var en fet hunnfisk som veide 10,3 kg. Vi har gått bort fra bruk av garn til å skaffe stamfisk i Marka. I dag brukes det skånsomme ruser i bekkene for å unngå skader på stamfisken som skal slippes ut igjen etter stryking.